Vinner av Norsk Artroskopiforenings stipend 2013

Norsk Artroskopiforenings stipend ble i år tildelt Stefan Moosmayer for studien «Sammenligning av senesutur og fysioterapibehandling av rotatorcuffruptur – en randomisert studie med 5 års follow-up.»

Sammenligning av senesutur og fysioterapibehandling av rotatorcuffruptur – en randomisert studie med 5 års follow-up.

Moosmayer S, Lund G, Seljom U, Haldorsen B, Svege I, Hennig T

Martina Hansens Hospital

Innledning

Senesutur eller fysioterapi er vanlige metoder i behandlingen av rotatorcuffruptur, men det er fortsatt uklart hvilken metode som gir best resultat. Formålet med studien var å sammenligne behandlingseffekt av primær senesutur og av fysioterapi, for rotatorcuffrupturer med diameter inntil 3 cm. Fysioterapi- gruppen hadde mulighet for sekundær senesutur ved vedvarende symptomer.

Materialer og metoder

103 pasienter med symptomatiske rotatorcuffrupturer ble randomisert til studiens to behandlingsalternativ. Primær effektvariabel var Constant score, sekundære effektvariabler var ASeS score, SF-36 score og subscores for skulderbevegelighet, smerte, styrke og pasient fornøydhet. Scorene ble gjort ved baseline, etter 6 måneder, 1, 2 og 5 år av en blindet undersøker. Ultralydkontroll ble utført etter 5 år. Pasienter som ikke viste framgang etter minst 15 fysioterapeutiske behandlinger, fikk tilbud om sekundær senesutur. Analysen ble gjort med linear regresjonsanalyse etter intention-to-treat prinsippet (dvs. at pasienter med sekundær senesutur ble analysert i fysioterapigruppen).

Resultater

Tolv av 51 pasienter (24%) i fysioterapigruppen hadde lite behandlingseffekt og måtte konverteres til sekundær senesutur. Gruppen med primær senesutur oppnådde 5,3 poeng større økning fra baseline på Constant score (p=0.05) og 9,1 poeng større økning på ASeS score (p<0.0005) enn fysioterapigruppen. Fjorten (36%) av 39 konservativ behandlede rupturer viste sonografisk økende rupturstørrelse fra base- line til 5 år follow-up. Økende rupturstørrelse var korrelert med et dårligere outcome. Hos de opererte ble det funnet manglende tilheling/ re-ruptur hos 8 (13%) av 60 pasienter.

Diskusjon

Randomiserte studier som sammenligner effekten av våre to behandlingsmetoder mangler i litteraturen. Vi finner at 1⁄4 av de konservativ behandlede måtte konverteres til kirurgi, og at funksjonsfor- skjellene mellom våre hovedgrupper var små. Vi mener at et primært forsøk med fysioterapi kan forsvares i mange tilfeller, men for unge pasienter med høye skulderkrav anbefaler vi primær senesutur.

Betydning/relevans

Studien viser forskjeller i funksjonell og anatomisk outcome avhengig av behan- dlingsvalg for rotatorcuffrupturer inntil 3 cm i diameter. Resultatene våre representerer et viktig innspill når behandlingsform for disse pasientene skal velges.