Norsk Artroskopiforening gir årlig et stipend til beste artroskopirelaterte foredrag ved Ortopedisk Høstmøte. Stipendet er på kr. 10.000,-. I 2015 vant Cecilie Piene Schrøder for innlegget: Sham Surgery Trial for SLAP Lesions of the Shoulder. Som vinner av stipendet må hun avgi rapport til Norsk Artroskopiforening / skrive reisebrev på foreningens nettside.
Sham Surgery Trial for SLAP Lesions of the Shoulder.
Cecilie P.Schrøder, M.D., Øystein Skare, PT.,Ph.D., Olav Reikerås, M.D.,Ph.D., Petter Mowinkel, Ph.D., og Jens Ivar Brox, M.D.,Ph.D.
Labrumfiksasjon ved skade av biceps-labrumkomplekset (SLAP) gjøres rutinemessig uten god vitenskapelig dokumentasjon på at dette er beste behandling. Etterhvert er det også kommet flere rapporter på komplikasjoner i forbindelse med disse inngrepene.
Vi har gjennomført en dobbeltblind, sham-kontrollert studie der vi har inkludert 118 pasienter. Gjennomsnittsalderen var 40 år (18 – 60), pasientene hadde sykehistorie og klinikk med mistanke om SLAP-skade, og skaden var verifisert på MR-artro. Pasientene ble randomisert til labrumfiksasjon, bicepstenodese eller sham dersom en isolert SLAP-skade ble avdekket under den artroskopiske undersøkelsen. Alle tre gruppene fikk samme type fysioterapi og trening postoperativt. Primære utfallsmål var Rowe-score (rangering fra 0-100, der 100 er beste score) og WOSI (Western Ontario Instability Index), fra 0-2100, der 0 er beste score. Sekundære utfallsmål var Oxford Instability Shoulder Score, EQ-5D, EQ-VAS og pasientfornøydhet. Resultatene ved 6 mnd ble analysert og tolket blindt.
Alle gruppene hadde signifikant bedring ved 6 og 12 mnd oppfølging. I intention-to –treat-analysen var det ingen signifikant forskjell i noen utfallsmål mellom de tre gruppene, hverken ved 6, 12 eller 24 mnd. Ved 6 mnd var gruppene helt rene, dvs ingen hadde endret gruppe. 2/3 av pasientene i sham-gruppen var fornøyde med sin skulderfunksjon. Disse ville i vår ordinære praksis ha blitt operert med labrumfiksasjon eller bicepstenodese.
Fem pasienter i labrumreparasjons-gruppen og 4 i tenodese-gruppen fikk en postoperative kapsulitt. To pasienter i tenodesegruppen fikk utført en kapselløsning og en pasient i labrumfiksasjongruppen fikk utført en AC-reseksjon. Syv pasienter krysset over fra sham-gruppen til operasjon mellom 6 og 12 måneder. Resultatene for disse 7 pasientene var ikke forskjellige fra resten av sham- gruppen. Dersom man utelukket disse 7 pasientene fra analysen, var resultatene fortsatt de samme; ingen forskjell mellom gruppene. Pasientfornøydheten var 72% excellent/good for sham-gruppen, 79% for labrum-reparasjon og 87% for tenodesegruppen (p=0.27). Gruppene er for små til å kunne utføre subgruppeanalyser.
Vi fant altså ingen forskjell mellom de tre gruppene etter 6 og12 mnd eller 2 år i denne studiepopulasjonen.
***
Studien mottok Norsk Artroskopiforenings stipend i 2015 og ble presentert som en av de fem beste frie foredrag på ESSKA-møtet i Barcelona i mai 2016
– tusen takk for denne muligheten!