Prisen for Beste Foredrag ved Ortopedisk Høstmøte 2020 gikk til Guri Ranum Ekås. Her er hennes rapport:
Takk til artroskopiforeningen for pris til foredraget «The relationship between ACL deficiency and posterior tibial slope in skeletally immature patients». Dette var en longitudinell MR studie av begge knær hos barn som pådro seg en korsbåndsskade før 13 års alder. Studien var en retrospektiv evaluering av prospektivt innhentede data fra the Oslo Pediatric ACL cohort. Studien ble gjort i samarbeid med kolleger ved Mayo Clinic, Minnesota, USA.
Bakgrunn: Økt bakre tibiahelning på lateralsiden av kneet, er assosiert med høyre risiko for fremre korsbåndsskade og graftruptur hvis man har blitt operert for fremre korsbåndsskade. Man kan tenke seg at den noe endrede biomekanikken og dermed kreftene som virker på kneet (Wolffs lov) etter en fremre korsbåndsskade kan påvirke vekstskivene i kneet hos et barn og spesielt tibiahelningsgraden fordi tibia glir mer fremover enn normalt når fremre korsbånd er røket. Utviklingen av tibiahelningsgraden hos barn med fremre korsbåndsskade er ikke tidligere undersøkt.
Metode: 38 pasienter med fremre korsbåndsskade fra før 13 års alder da de var skjelettumodne ble inkludert. De ble behandlet med opptrening primært. Korsbåndsrekonstruksjon ble vurdert ved vedvarende kneinstabilitet eller operasjonskrevende tilleggsskader. Bilaterale MR bilder ble tatt av begge knær etter 2 og 9 år. Disse bildene ble retrospektivt gjennomgått for å måle den laterale tibiahelningen på begge tidspunkter. Videre ble endringen beregnet fra 2 til 9 år for begge knær. Vi brukte motsatt kne som referanse og sammenlignet den laterale bakre tibiahelningen i det skadde kneet med den i motsatt kne.
Resultat: 21 pasienter var blitt operert med fremre korsbåndsrekonstruksjon før siste oppfølging. Lateral bakre tibiahelning var gjennomsnittlig 2.0° (p<0.001; 95% CI 1.3°-2.6°) høyere i det korsbåndsskadde skadde kneet enn det andre kneet ved siste oppfølging. I perioden økte den laterale bakre tibiahelningen i skadet kne med 0.9° (p=0.042; 95% CI 0.03°-1.7°) sammenlignet med 0.4° (p=0.258; 95% CI -0.35°-1.3°) i motsatt kne. Vi fant ingen sammenheng mellom lateral bakre tibiahelning og operasjonsstatus.
Konklusjon: Den laterale bakre tibiahelningsgraden økte mer i kneet med en fremre korsbåndsskade enn i motsatt kne i en gruppe pasienter som skadet seg før de var 13 år og skjelettumodne. Den laterale bakre tibiahelningen ved baseline hadde ikke sammenheng med operasjonsstatus.
Bruk av midler:
Midlene (10 000 NOK) gikk med til å dekke opp for gjennomført studietur (reise/opphold) til Minnesota for å ferdigstille arbeidet med denne artikkelen.