17th ESSSE congress i Heidelberg

Eirik Solheim, Klinikk Bergen og Haraldsplass Diakonale sykehus

Jeg tilbrakte noen fine høstdager i Heidelberg i forbindelse med den 17. kongress i den europeiske skulder og albue foreningen (ESSSE) 24.-27. september 2003. I reisefølget fra Bergen var også Arnbjørn Rodt (Lærdal), Roel Bierling (Hagavik) og Torben Kyvik (Smith & Nephew). Den gamle universitetsbyen Heidelberg viste seg fra sin beste side med vakkert vær og temperaturer som gjorde det mulig å nyte et middagsmåltid (og/eller en Weissbier) på fortausrestaurantene utover kveldene. I harmoni med kongressens innhold, anbefalte Arnbjørn (som har oppholdt seg mye i Tyskland) svineskulder (visstnok en kulinarisk åpenbaring), som imidlertid dessverre ikke stod på menyen på de stedene vi besøkte. Så mye tid til å se oss om hadde vi ikke, men vi fikk oss en spasertur opp til den fantastiske borgen som kneiser på en høyde over den gamle bykjernen. Spaserturen tok ikke mer enn 20 minutter fra kongressenteret. Borgen og utsikten er fenomenal (et ”must” hvis du er i Heidelberg).

For oss som vanligvis orienterer oss mot USA for faglig oppdatering innen artroskopisk skulder- og albuekirurgi, er det oppløftende å konstatere at våre fremste europeiske kolleger er fullt på høyden teknisk og vitenskapelig med våre amerikanske ”forbilder”. I den forbindelse kan det være på sin plass å reklamere litt for læreboken til kongress-presidenten Peter Habermeyer, ”Schulterchirurgie”. Blant tysktalende kolleger er dette standardverket i skulderkirurgi. Boken er nylig (2002) kommet i ny utgave (knapt 700 sider) og omfatter alle deler av artroskopisk og åpen skulderkirurgi på en svært oversiktlig og pedagogisk måte med et vell av flotte illustrasjoner. Det foreligger, så vidt jeg forstår, ikke planer om å oversette den til engelsk.

Det vitenskapelige programmet ved kongressen bestod av 9 ”instructional courses” (3 parallelle kurs hver dag), 2 symposier (proximale humerusfracturer og ”failures & salvage procedures” i rotatorcuff reparasjoner), gjesteforelesninger ved Bigliani og von Hagens, en rekke frie foredrag og posters, workshops arrangert av industrien og ”live surgery”. Det var påmeldt 259 abstrakter (for orale presentasjon eller poster) fra i alt 23 land, inkludert 10 fra Danmark og 8 fra Sverige, men ingen fra Norge eller Finland. Etter en nokså omfattende forutgående vurdering med poenggivning av 4 bedømmelseskomiteer i flere omganger, hadde de 146 beste blitt funnet verdig for presentasjon ved kongressen. De 71 beste (over en gitt poengsum) ble presentert oralt, mens de resterende 70 ble presentert som posters. Dr. JW Sperling fra Mayo Clinic var best representert med hele 8 presentasjoner!

”Live surgery” fra 2 operasjonstuer var åpen rotatorcuff sutur ved Copeland og d.o. artroskopisk ved Habenmeyer. Operasjonene startet samtidig og ble vist alternerende på en storskjerm. Veksling mellom stuene og kommentarer ble gjort av moderatorene Postaccini og Simmen, til tider litt for ivrige til å avbryte de opererende kirurger med spørsmål hvor svaret var nokså åpenbart. Copeland (som startet med å si at han normalt gjorde de fleste rotatorcuff suturer artroskopisk og hadde gruet seg litt for å operere åpent!) opererte raskt og sikkert og var først ferdig. Habenmeyer (på ”hjemmebane”) hadde fått en litt vrien ruptur og strevde litt en stund, men kom til slutt bra i fra seansen han også.

Undertegnede deltok på ”instructional courses” i artroskopisk rotatorcuff sutur, skulder rehabilitering og tissue engineering og biomaterialer (mitt favorittemne!) i skulder kirurgi. Alle tre kurs ble tilfredstillende avviklet med gode forelesere og fine presentasjoner. Undertegnede hadde nok størst utbytte av kurset i rehabilitering med foredrag ved Lars Neumann, (chairman for kurset og, i likhet med flere av de andre foreleserene, ansatt ved Nottingham Shoulder and Elbow Unit), Anju Jaggi, Ann Mackie, M.A. Scott, Jan Nowak (Skulderklinikken, Uppsala) og Julie Upton. Det var lagt stor vekt på å analysere og korrigere unormal bevegelse (dyskinesi) av scapula. Et av hovedbudskapene var, ikke uventet, at kirurgen må interessere seg mer for biomekanikk og rehabilitering og samarbeide med fysioterapeutene.

Mitt inntrykk er for øvrig at det er langt større variasjon i den postoperative rehabiliteringen pasientene får, enn den kirurgiske teknikk som benyttes. Sistnevnte synes, ved cuffrupturer, SLAP lesjoner og Bankhart lesjoner (selv om man bruker litt forskjellig utstyr for å føre suturene artroskopisk), nå svært standardisert (både i Europa og USA), mens etterbehandlingen varierer svært mellom ulike kirurger.
11
Neste ESSSE kongress blir i Roma 21.-24. september 2005. Merk av i kalenderen!