International Cartilage Repair Society, Toronto, 2002

Jeg har hatt gleden av å følge International Cartilage Repair Society og dets møter helt siden starten i Fribourg i 1997. Antall medlemmer og størrelsen på møtene har steget jevnt. Fra å bestå av noen få entusiaster, er teller foreningen snart 1000 medlemmer. (Bruskinteresserte kolleger kan få informasjon om organisasjonen på www.cartilage.org).

Etter Fribourg høsten 1997 var det neste møtet i Boston høsten 1998. Det ble da bestemt at møtene skulle avholdes om våren hvert annet år og at neste møte skulle holdes i 2000 i Gøteborg, bruskcelletransplantasjonens ”vugge” – og med metodens ”fødselshjelpere” Mats Brittberg, Anders Lindahl og Lasse Peterson i arrangementskomiteen.

I juni 2002, var turen kommet til Toronto, som også har ”fostret” ortopeder og forskere av stor betydning for vår viten om leddbrusk, leddbruskskader og leddbruskkirurgi, Robert Salter og Shawn O’Driscol. Bob Salter, som vel er en slags ”levende legende”, er høyst oppegående og holdt et glitrende foredrag om sin forskning omkring Continous Passive Motion. Da han startet sin ortopediske karriere, var imobilisering av ekstremiter vanlig ved de fleste brudd- og bløtvevskader (og også etter kirurgi) og hans tanker vakte stor motstand. Dette har endret seg!

Reisen med KLM fra Bergen til Toronto via Amsterdam var for øvrig rask, behagelig og uventet rimelig (rundt kr. 5000 tur-retur pro pers). Min kone og jeg hadde tatt inn på konferansehotellet som lå flott til ved havnen og vi hadde en fantastisk utsikt fra rommet vårt i 16. etasje. Det norske artroskopimiljøet var ellers svært godt representerte ved møtet med mange representanter for den norske multisenterstudien samt andre bruskintereserte.

Første dagen var det et symposium ledet av Mats Brittberg vedrørende et databasesystem for registrering av ICRS knescore og artroskopi funn. Undertegnede har vært beta-tester for basen og ved dette møtet diskuterte vi viktigheten av felles type registrering – bl.a. for å kunne sammenligne resultater – gjerne i en felles database, slik ICRS tar sikte på.

Om kvelden var det mottagelse i CN Tower, angivelig verdens høyeste bygning. I resteuranten på toppen var det servert fortreffelig mat og en enestående utsikt.

Ved dette møtet var det inntil 4 parallelle sesjoner med inviterte foredragsholdere og frie foredrag. Mange røster, inkludert avtroppende president Lasse Peterson, fremholdt ulempen ved at møtene nå er i ferd med å bli så store at basalforskning og klinisk virksomhet adskilles (ved at de deles i separate sesjoner). Da organisasjonen ble startet i 1997 var det jo nettopp for å samle folk fra begge leire. Nytt av dette møtet var at alle abstrakter var samlet på en CD-ROM plate (i Adobe Acrobat format) og bare det – ingen bok. De som ikke hadde med seg laptop’en sin (!) kunne skrive ut et og et abstrakt ved utplaserte PCer.

Andre dagen var avsluttet med en kombinert vin og ost bevertning og poster presentasjon. Her kunne man, svært uformelt og hyggelig, vandre rundt blant posterene og stille spørsmål til forfatterene som for anledningen hadde tatt oppstilling ved sine respektive arbeider. Svært vellykket!

Niagra falls ligger bare en times busstur fra Toronto, og min kone og jeg tok oss tid til et besøk dit siste dagen. Det er et utrolig skue! Vi tok båt på elven på nedsiden av vannfallet helt inntil stedet vannet buldrer ned i elven. Regnfrakk ble utdelt på forhånd…

Gunnar Knudsen presenterte to års oppfølgning (knescore, artroskopifunn og histologi) i vår randomiserte studie fra Tromsø, Trondheim, Haraldsplass og Ullevål. Gunnar fikk skryt og studien ble omtalt som på alle måter eksemplarisk planlagt og utført. Svært hyggelig!

Eirik Solheim