Vintermøtet 2026 er over, og vi kan se tilbake på en svært innholdsrik helg i godt selskap. Allerede fra første ettermiddag ble det tydelig at årets møte holdt et svært høyt faglig nivå. Fredag startet med oppdateringer fra Korsbåndsregisteret ved Eivind Inderhaug og Cathrine Aga. De presenterte imponerende forskning fra registeret det siste året, samt spennende prosjekter i støpeskjeen. Videre ga Berte Bøe en inspirerende gjennomgang av ESSKA-sertifiseringsprogrammet – en gyllen mulighet for faglig utvikling og internasjonal forankring.
Deretter tok Gøril Snorroeggen oss med på «brobygging» i dobbel forstand. Deltakerne fikk først utfordringen med å bygge den høyeste broen av enkle materialer, før det egentlige budskapet ble tydelig: viktigheten av å bygge broer mellom kolleger, miljøer og land. Også definisjonen av hva et papirfly egentlig er ble satt på prøve av en streng, men rettferdig dommerjury.
Ettermiddagen ble avsluttet med to sterke internasjonale foredrag. George Athwal holdt et tankevekkende innlegg om hvordan vi som klinikere tenker, tar beslutninger og utvikler oss over tid. Deretter presenterte Kyle Martin en elegant gjennomgang av sin ferske PhD om maskinlæring, med tydelige kliniske implikasjoner.
Lørdagsformiddagen stod i meniskens tegn. Professor Romain Seil fra Luxembourg holdt et dobbelt foredrag om skjulte meniskskader og andre krevende skadetyper, med både teoretiske refleksjoner og en rekke praktiske tips. Blant annet ble gjenoppbygging av intrasubstansskader med autolog quadricepssene og bruk av dobbel posteromedial portal ved RAMP-lesjoner demonstrert.
Matias Andersen fulgte opp med et interessant foredrag om biomekaniske fordeler ved sentraliseringssutur ved medial meniskekstrusjon. Mentimeter-avstemning viste at denne teknikken foreløpig brukes lite i Norge – men hvem vet hvor vi står om noen år?
Ingebjørg Strand presenterte solide data på meniskrotsutur, samt en pedagogisk teknisk gjennomgang. Resultatene var imponerende, til tross for høy alder, høy BMI og begynnende artrose hos flere pasienter. Romain Seil viste deretter flere kasuistikker med tips og triks for håndtering av vanskelige rotskader. Sesjonen ble avsluttet av Eivind Inderhaug med rehabilitering etter meniskkirurgi og viktigheten av å skille mellom stabile og ustabile skader.
Neste session omhandlet fot og ankel, med fokus på syndesmoseskader. Ingrid Stake startet med en presis gjennomgang av klinisk relevant anatomi og biomekanikk, før Mette Andersen presenterte en evidensbasert tilnærming til diagnostikk og behandling.
Lørdag ettermiddag var viet skulder og cuff. Skulder- og albueforeningens sesjon åpnet med George Athwal om biomekanikk og behandlingsprinsipper ved cuffskader. Eirik Salvesen fortsatte med håndtering av degenerative cuffrupturer, før Athwal igjen tok ordet med strategier for behandling av subscapularisrupturer – inkludert flere tips for å avdekke ofte oversette skader.
Randi Hole holdt et utmerket foredrag om store og tidvis irreparable skader og hvordan man likevel kan oppnå gode resultater. Berte Bøe fulgte opp med muligheter innen mekanisk og biologisk augmentasjon, og Brit Jorun Liseth ga et viktig rehabiliteringsperspektiv med fokus på optimale øvelser etter skade og kirurgi.
Lørdagen ble rundet av med den årlige generalforsamlingen og utdeling av stipender:
Smith & Nephew sitt Forskningsstipend – Artroskopi (40 000 kr)
Tarjei Vinje – «Ein ny standard for den oversette ankelskaden»
Smith & Nephew Artroskopistipend til støtte for pågående prosjekt om kronisk syndesmoseskade og utvikling av standardisert behandlingslinje.
Arthrex sitt artroskopipris til beste publikasjon 2025 (30 000 kr)
Per Henrik Randsborg – Microfracture versus arthroscopic debridement for the treatment of symtomatic cartilage lesions of the knee.
Ortomedic/Mitek artroskopistipendium (30 000 kr)
Ingen vinner i år.
Kongressstipend (ESSKA/ISAKOS) – 15 000 kr
Vinner: Ingrid Rieve Kristiansen.
På siste dag – søndag handlet årets siste sesjon om knenære osteotomier. Kyle Martin presenterte et grundig foredrag om tibial slope – teori, målemetoder og kliniske implikasjoner, der «magisk grense» foreløpig ligger rundt 12 grader. Ingebjørg Strand viste hvordan slopekorreksjon kan kombineres med ACL-revisjon, før Kjetil Nerhus avsluttet møtet med et reflektert foredrag og litteraturgjennomgang om artrose sett opp mot rotreparasjon og tibiaosteotomi – etterfulgt av god diskusjon.Alt i alt har dette vært et fantastisk Vintermøte – både faglig og sosialt. Vi gleder oss allerede til neste år, når vi møtes igjen på Gudbrandsgard Hotell, 29.–31. januar 2027.
