Kjersti Kaul Jenssen ble tildelt Smith & Nephew Artroskopistipendium 2015 for «Arthroscopic subscapularis tendon repair. Clinical outcome and radiological results.» Denne studien inngår som en del av hennes doktorgradsarbeid, og stipendet er med på å sikre at studiene kan gjennomføres.
Incidensen av rotatorcuffskade øker pga. en generelt økende alder i befolkningen og økende deltagelse i trening og idrett. I ”Oslo Health Study” fant man at omtrent 35% av kvinner og 30% av menn er langtidssykemeldt pga. symptomer relatert til skulder, overekstremitet og nakke. Selv om man stadig har fått bedre operasjonsteknikker, rapporteres det om rerupturer hos opp til 90%, dette spesielt ved store rupturer og hos eldre pasienter.
I henhold til litteraturen og våre egne resultater etter cuffkirurgi klarer vi ikke ved nåværende behandlingsstrategier og rehabiliteringsprotokoller å hindre utvikling av rerupturer og postoperativ stivhet. Tilheling etter cuffsutur gjenoppretter ikke normal kvalitet av senevevet. Noen pasienter får en permanent reduksjon av styrke og bevegelighet, og noen har fortsatt smerter til tross for god tilheling. Hos pasienter der rotatorcuffen tilheler etter sutur, rapporteres det bedre funksjon, styrke og ROM.
Postoperativ stivhet med redusert bevegelighet, langvarig funksjonstap og økt sykelighet er en vanlig komplikasjon etter rotatorcuffsutur i skulderen. Dette kan være relatert til langvarig postoperativ immobilisering og konservative rehabiliteringsregimer. I fagmiljøet er det liten enighet om rehabiliteringsregimet og dets betydning etter rotatorcuffkirurgi. Tidlig postoperativ mobilisering kan kanskje redusere stivhet og sammenvoksinger etter rotatorcuffsutur, og dermed få pasienten tidligere tilbake til arbeid. Kritikere er bekymret for om denne tilnærmingen kan føre til for stor belastning på reparasjonen og svekke tilhelingen. Så vidt vi vet finnes det så langt ingen publiserte studier som har vist signifikante forskjeller i funksjon og tilheling ved tidlig versus forsinket rehabilitering. Vi har ikke funnet noen studier som omhandler varighet av immobilisering etter rotatorcuffsutur. Konservative rehabiliteringsregimer er i dag mest brukt i rehabilitering etter rotatorcuffsutur.
På Lovisenberg Diakonale Sykehus har vi startet en studie der målet er å evaluere effekten av tidlig postoperative mobilisering og rehabilitering etter artroskopisk rotatorcuff kirurgi. Vår hypotese er at kort immobilisering ikke er dårligere enn tradisjonell etterbehandling og rehabilitering med tanke på senetilheling og funksjonelle resultater. Vi tror kortere immobilisering og raskere rehabilitering kan være fordelaktig for pasienten og samfunnet i form av færre postoperative komplikasjoner, enklere administrasjon, mindre sykelighet, reduserte kostnader til behandling og redusert varighet av arbeidsuførhet.
Supraspinatussenerupturer som eventuelt også involverer øvre del av infraspinatussenen inkluderes. Vi ekskluderer alle rupturer større enn 3 cm og rupturer som involverer subscapularissenen. Videre ekskluderes pasienter med atrofi av cuffmuskulatur >50%, pasienter som har diabetes mellitus, systemisk sykdom, kapsulitt, eller labrumruptur, og alle revisjoner.
Selve operasjonen gjøres artroskopisk, og reparasjonen av rupturen utføres med suturankere. Hos alle gjøres det mikrofractur av footprint og eventuelt subacromial dekompresjon. Patologi av lange bicepssenen behandles med tenodese eller tenotomi. Pasientene blir randomisert i to grupper på operasjonsstuen ved avsluttet kirurgi når en fullstendig reparasjon av senen er utført. Den ene gruppen får et enkelt fatle i 3 uker og den andre gruppeen får et fatle med abduksjonspute i 6 uker postoperativt. Fatlet tas kun av for daglig hygiene, passiv bevegelse og pendling i skulderledd og aktiv bevegelse i albue, håndledd og hånd. Det tillates ikke bevegelse over skulderhøyde, trening med belastning eller bevegelse med smerte så lenge de bruker fatlet. Ingen av pasientene skal begynne med trening mot motstand før etter 3 måneder. Pasientene kan begynne med tunge løft og tyngre styrketrening etter 6 måneder.
MR av skulderen tas før operasjonen, ved 3 måneder og 12 måneder etter operasjonen. På MR-bildene vurderes eventuell reruptur av senen i henhold til Sugaya, atrofi av muskulatur i henhold til Thomazeau og fettinfiltrasjon i muskulatur i henhold til Goutallier. En fysioterapeut utfører en klinisk undersøkelse preoperativt, etter 3, 6 og 12 måneder postoperativt. I tillegg gjøres Constant Murley (CM) score og leddutslagene måles og registreres. Pasientene fyller også ut Western Ontario Rotator Cuff (WORC) index og EQ-5D før operasjon og 3, 6 og 12 måneder postoperativt. Videre registrerer vi pasienttilfredshet på VAS skala, hvor lenge pasientene har nattsmerter og sykemeldingsperiode. Pasientene blir spurt ved 12 måneder om de hadde vært villige til å gå gjennom den samme operasjonen på nytt.
Ved Lovisenberg Diakonale Sykehus utfører vi rundt 200 rotatorcuffsuturer i året. Prospektiv registrening av alle pasienter operert med rotatorcuffsutur ble startet i 2009. I november 2013 inkluderte vi den første pasienten i vår randomiserte studie, og siste pasient ble inkludert før jul. Pasientene bli fulgt 1 år postoperativt før resultatene kan bli sluttført.
Vi håper gjennom informasjonen fra denne studien å kunne redusere postoperativ stivhet, og gi pasientene en mer individuell og presis rehabilitering i tillegg til å redusere kostnader og varighet av arbeidsuførhet.