Kristian Marstrand

Det tradisjonsrike Vintermøtet gikk av stabelen på Gudbrandsgard Hotell på Kvitfjell – helgen 31. Januar til 2. Februar. 

Rekordmange deltagere (73, hvorav 10 var leger i spesialisering) kom for å få med seg årets faglige og sosiale happening for artroskopiinteresserte. Kvitfjell er et eldorado for skiaktivitet og skuffet ikke de ortopediske langrennsløpere og alpinister som hadde tatt turen til møtet. Gudbrandsgard Hotell ligger veldig fint til ved alpinanlegget med ski in/out og langrennsløyper som starter rett ved hotellets parkeringsplass. Hotellet har en velværeavdeling med basseng som var svært populært blant ledsagende barn.

Programmet på fredag startet med et innlegg om «trender og tendenser» fra Nasjonalt korsbåndregister. Vi fikk en oppdatering i nye publikasjoner og utvikling samt arbeidet som foregår i forbindelse med den kontinuerlige datainnsamlingen som kulminerer i den årlige rapporten. En tydelig tendens er at flere pasienter nå opereres ved private sykehus noe som antas være relatert til en økende andel av pasienter med helseforsikring. I forlengelsen av foredraget fra registeret fikk vi høre fra «PatellaInstabilitetsEntusiastGruppen» – et nasjonalt initiativ for å inkludere pasienter med ustabilt kneskjell i Korsbåndregisteret. Gruppen har fått støtte i styringsgruppen til registeret og prosessen med å utarbeide og avgrense en variabelliste er godt i gang. En engasjert diskusjon understøttet behovet for en slik registrering – mange støttet initiativet.

Sist på fredag ettermiddag fikk vi høre fra to medlemmer av foreningen som har avlagt doktorgrad det siste året. Tidligere leder av Artroskopiforeningen Randi Hole og Thomas Birkenes – begge fra Haukeland Universitetssjukehus – la derfor frem sine interessante respektive arbeider på bruskskader i kneet og resultater etter skulderproteser.

Lørdagens startet med veldig aktuell seanse om behandling av MCL-skader. Vår internasjonale gjest og norgesvenn James Robinson delte sine innsikter i den funksjonelle anatomi og biomekanikk til MCL. Så gikk Trine-Hysing Dahl gjennom behandlingsalgoritme og rehabilitering av pasientgruppen. Thomas Birkenes fra Haukeland fortsatte så med å vise oss den «norske metode» for MCL-behandling gjennom å dele data fra Korsbåndregisteret. Det ble så en god debatt rundt kirurgisk tilnærming av disse skadene etter at både Marc Strauss og James Robinson viste sine respektive tilnærminger. 

Bent Lund fra Horsens var invitert for å dele sine erfaringer som en svært erfaren hofteartroskopør. Han delte engasjert sine innsikter i undersøkelsesteknikk og kirurgiske teknikker. Videre viste han oss de imponerende data fra det danske registeret for hoftebevarende kirurgi. Også i Norge har man startet et register for leddbevarende kirurgi. Nicolai Gramstad fra Haukeland viste oss tidlige resultater fra snart 1000 registrerte inngrep. Kristian Warholm snakket engasjert om hofteskopiens ABC – med en oppfordring til at flere bør jobbe innen dette feltet. Etter denne seansen var det duket for frisk luft og en tur i bakken eller langrennsløypen i strålende sol!

På ettermiddagen hadde Skulder- og Albueforeningen et symposium om behandling av bakre skulderinstabilitet. Her innledet Ingerid Baksaas Aasen med å vise diagnostikk og klassifikasjon av denne slik instabilitet. Videre snakket Anne Berger om hvordan behandling med pacemaker kan hjelpe en plaget gruppe pasienter. Tor Even Bøe, Randi Hole og Arne Eisel snakket om ulike stabiliserende prosedyrer før Sigbjørn Dimmen gikk inn på indikasjoner for protese. Et engasjert publikum deltok aktivt med spørsmål og innspill.

Generalforsamlingen ble avholdt før festmiddagen på lørdag kveld. Her ble leder Eivind Inderhaug og kasserer Sverre Løken takket for sin lange innsats for foreningen da de gikk ut av styret. Inn kom Ingerid Baksaas Aasen fra Martina Hansens Hospital og Per Arne Waaler fra Haukeland som nye medlemmer. Som del av generalforsamlingen ble tradisjonsrike stipender delt ut. Stefan Moosmayer ble tildelt Mitek reisestipend for å besøke to kjente skulderartroskopører i Lisboa, Portugal. Prisen for beste publikasjon i 2024, sponset av Arthrex ble tildelt Thomas Birkenes for publikasjonen «Long-term outcomes of arthroscopically verifed focal cartilage lesions of the knee». Videre fikk Gilbert Moatshe Smith & Nephew sitt forskningsstipend for en planlagt RCT for å sammenligne non-operativ versus operativ behandling av mediale meniskrotskader.

Sesjonen på søndag dekket meniskkirurgi – hvor Håvard Visnes og James Robinson snakket om insidens og behandling av ulike rupturtyper. Marc Strauss snakket om utfordringer i behandlingen av unge idrettsutøvere. Til sist oppdaterte Andreas Persson oss på siste nytt hva gjelder graftvalg innen korsbåndskirurgi. Artroskopiforeningens styre takker for et flott møte. Vi ser frem til å treffe så mange som mulig igjen på Kvitfjell i 2026!

Takket være Ortomedic sitt Mitek stipendium, som jeg var så heldig å bli tildelt på Artroskopiforeningens vintermøte i februar 2023, ble enda en boks på min kirurgiske «bucket list» krysset av. Overlegepermisjonen var på plass og jeg hadde fått «ja» til å hospitere hos Professor i ortopedi og traumatologi Dr. Pascal Boileau på «Institut de Chirurgie Reparatrice Locomoteur et Sports, ICR, i Nice.

 Et to-ukers opphold var planlagt, hvor jeg skulle få muligheten til å følge Pascal Boileau, en av verdens ledende skulderkirurger, gjennom hans arbeidsuke. Dette oppholdet skulle bli både faglig berikende og gi meg en verdifull mulighet til å lære avanserte kirurgiske teknikker og tilnærminger innen både artroskopisk- og åpen skulderkirurgi. I tillegg fikk jeg muligheten til å følge han i hans polikliniske praksis og ikke minst et lite glimt inn i hans imponerende forskningsunivers. 

Min reise startet sent søndag kveld, og til tross for en liten avstikker med toget i feil retning, fant jeg til slutt mitt lille krypinn i Nice. Mandag morgen var det tid for oppmøte utenfor klinikken klokken 07:15. Der møtte jeg de 6 andre ortopedene som hadde ulike «fellowships» hos Professor Boileau i denne perioden. Dette var stort sett nyutdannede spesialister i ortopedi fra hele verden. De var med og bidro til at «maskineriet» rundt professoren gled knirkefritt. Til gjengjeld fikk de observere og lære av «den beste». 

Dagen besto av flere komplekse operasjoner. Selv om jeg har sett prosedyrene på Vumedi tidligere, er det noe spesielt å stå i rommet sammen med Professor Boileau. Han guider oss gjennom to reverserte skulderprotese med stort bengraft (Bio-RSA), en skopisk Latarjet-prosedyre med button og anker for Bankhart-reparasjon for så å avslutte med en Trillat-prosedyre og anterior kapselplikering hos en ung pasient med multidireksjonell instabilitet. Professor Boileau gikk fra «stue til stue» og «maskineriet» rundt han gjorde dette imponerende effektivt! 

Etter operasjonene var det duket for rundt 20 pasienter i poliklinikken der hospitantene tok seg av dokumenteringen, lys-tavlene ble slått på for gransking av medbrakte røntgen bilder og journalnotat klargjort for å kunne tapes opp på veggen inne på operasjonsstuen.  Ikke bare fikk jeg sett mange pasientkonsultasjoner, men jeg fikk en rask oppfrisking av franskkunnskapene fra videregående skole. Kroppsspråk kan også være nyttig! 

Etter noen timer i poliklinikken ble visitten unnagjort utpå kvelden med hyggelig besøk på rommene hos både de nyopererte pasientene og en preoperativ visitt hos pasientene planlagt for dagen etter. Dagen ble rundet av rundt kl 20-21 etter at CT bildene for morgendagens skulderproteser var templatert og operasjonene grundig planlagt. 6 timers dag er åpenbart ikke oppe til debatt i Nice. 

De andre dagene fulgte i samme travle spor som den første med operasjoner og klinikk fra morgen til sen ettermiddag/kveld. Dagene bød på nye interessante og utfordrende operasjoner.  Cuff-sutur med dobbel layer teknikk, inkludert biceps-tenodese med trådanker var fascinerende. Franske ortopeder er jo kjent for «Kill the biceps», men Professor Boileau var overraskende opptatt av å behandle denne pent og hadde lite til overs for bicepstenotomi. Mulig at kosmetikken veier tyngre på privatklinikk i Nice enn hos trauste nordmenn. Men teknikken hans er upåklagelig og det er en nytelse å se han praktisere artroskopisk kirurgi og ulike teknikker, inklusiv hans berømte NiceKnot som han bruker både i artroskopisk- og åpen kirurgi.

 Artroskopisk Weaver Dunn operasjon for AC ledds luksasjon, både som primær operasjon med den klassiske Weaver Dunn teknikken med bruk av endobutten, og revisjon av tidligere operasjon med bruk av coracoid graft og conjoint tendon var svært interessant. Hemiprotese med pyrokarbon-hode og offset reaming av glenoid for korrigering av retroversjon eller annen malformasjon av glenoid var noe han brukte relativt hyppig hos yngre pasienter med intakt rotatorcuff, som alternativ til anatomisk totalprotese. 

Han utførte Bio RSA med LD transfer grunnet manglende bakre rotatorcuff og dermed ingen utadrotasjon, samt flere store revisjoner i løpet av tiden jeg var der. Det var faglig veldig interessant å se hvordan han løste de ulike utfordringene underveis i operasjonen. Aldri stress og mas, et steg av gangen og svært nøye med behandling av bløtvevet og med blødningskontroll. Findisseksjon av ypperste klasse og stort fokus på tilgang! Her var det noe å lære for de fleste.

 I tillegg til praktisk operasjonserfaring fikk jeg også innblikk i den polikliniske hverdagen, diagnostiske tester og kliniske vurderinger. Alle pasientene ble scoret i poliklinikken med ulike PROMs. Ved primær vurdering ble det brukt NRS (Numeric Rating Scale) og SSV (Subjective Shoulder Value). De ulike gruppene som kom til kontroll hadde egne oppsett med de scoringsverktøyene Professor Boileau hadde valgt for denne type pasienter. De fleste pasientene ble filmet ved undersøkelse i poliklinikken for bruk både til dokumentasjon, men også til foredrag og forskning. I denne sammenheng må nevnes at alle operasjonene til Professor Boileau også ble filmet av en fast ansatt kameramann. Det er nok han vi kan takke for mange av de flotte filmene av Professor Boileau sine operasjoner som vi kan finne på ulike nettsider.  

Og dette bringer meg til slutt over til «maskineriet». «It takes a village to raise a child» er et kjent uttrykk. Jeg bøyer meg i støvet for hva Professor Boileau har bygget opp og fått til i sin, etter hvert, lange karriere. At han fremdeles kruser igjennom 14 timers arbeidsdager, der alt i grunnen sentreres rundt hans person, er ikke mindre enn svært imponerende! Men å se på nært hold alle som står rundt, alle som bidrar for å få den svært velfylte arbeidsdagen til å flyte, logistikken på plass, utstyret i orden, forskningen til å drives fremover, artikler til å skrives, Nice kurset til å arrangeres….. Det er også imponerende!! 

Jeg sier det ofte på egen arbeidsplass og sier det også her: Hva hadde vi kirurger vært uten et dyktig team rundt oss? Og for å si det på en annen måte; Professor Boileau sin operasjonssykepleier hadde fått assistert meg hver dag!   

Takk igjen til Ortomedic og Artroskopiforeningen. Oppholdet hos Pascal Boileau og hans team har vært en uforglemmelig og verdifull opplevelse. 

Takk for muligheten til å dra ut å besøke våre «idoler».  Muligheten til å observere og lære, men også reflektere rundt forhold i eget land og kanskje sette ekstra pris på flat struktur og rom til å ta egne valg og påvirke egen arbeidshverdag. Jeg synes vi er heldige!