Den 20.-22. mai ble den 22. ESSKA-kongressen avholdt. Tradisjonen tro troppet det opp en LIS med artroskopiforeningens kongresstipend i hånda, ivrig etter å utforske hva det globale artroskopimiljøet har å by på. ESSKA (European Society of Sports Traumatology, Knee Surgery and Arthroscopy) avholder kongress annenhvert år i en europeisk by, og i år var det arkitekturhovedstaden Praha som var vertskap. Jeg er utrolig takknemlig for at det var akkurat mitt navn som ble trukket opp av hatten i år, for dette var en storslagen opplevelse.
Programmet startet i gry-otta onsdag morgen. Allerede før åpningsseremonien hadde jeg deltatt på seansen «My perfect ACL reconstruction» og fått oppdatert meg på ankelinstabilitet hos idrettsutøvere. Deretter var det offisiell åpning og vi fikk høre Roman Seil og Thomas Patt prate inspirerende om hva de har erfart i løpet av sine liv som korsbåndskirurger. Det var vanskelig å gå derfra uten et sterkt engasjement for forebygging. Jeg håper og tror det dukker opp skadeforebyggende rutiner på enda flere breddeidrettslag verden over etter denne seansen.
Nytt av året var praktiske øvelser i en «Next Generation Hub» hvor leger i spesialisering kunne øve seg på blant annet ACL-rekonstruksjon på beinmodeller. Selv om det var nyttig å øve uten kamera var det nok vel så interessant å bli kjent med unge kollegaer fra andre deler av verden. Fredag var for min egen del viet til patellainstabilitet, med varierte forelesninger tilpasset et hvert kunnskapsnivå. Entusiasmen var stor da jeg litt sent i en av forelesningene oppdaget at det var selveste Dejour som pratet. Noe fint med å være på kongress er at man får knyttet en personlighet til navn man tidligere bare har lest om. Jeg dro derfra med en nyvunnet respekt for de personlighetene og det fellesskapet som driver faget vårt fremover.
Dagene i Praha gikk fort. Med interessante og varierte forelesninger på 8 parallelle saler var det lett for en førstereis å bli overstimulert. Heldigvis hadde jeg god hjelp av erfarne kongressgåere som kunne veilede meg i kunsten å ta gode pauser underveis. Praha bød på t-skjortevær, autentisk øst-europeisk stemning og arkitektur som det var en fryd å bevege seg gjennom. Det utgjorde et strålende bakteppe for kongressen. Jeg returnerer hjem til Ålesund fullpakket av inspirasjon og ikke minst ydmykhet for all den kunnskapen som fins der ute, også innenfor egne landegrenser. ESSKA anbefales varmt til alle LIS som har et snev av interesse for artroskopi og idrettstraumatologi. Jeg kan også bekrefte at det er helt uproblematisk å reise alene med så mange inkluderende kollegaer i miljøet vårt. Takk til artroskopiforeningen for denne muligheten!
