Takket være Ortomedic sitt Mitek stipendium, som jeg var så heldig å bli tildelt på Artroskopiforeningens vintermøte i februar 2023, ble enda en boks på min kirurgiske «bucket list» krysset av. Overlegepermisjonen var på plass og jeg hadde fått «ja» til å hospitere hos Professor i ortopedi og traumatologi Dr. Pascal Boileau på «Institut de Chirurgie Reparatrice Locomoteur et Sports, ICR, i Nice.
Et to-ukers opphold var planlagt, hvor jeg skulle få muligheten til å følge Pascal Boileau, en av verdens ledende skulderkirurger, gjennom hans arbeidsuke. Dette oppholdet skulle bli både faglig berikende og gi meg en verdifull mulighet til å lære avanserte kirurgiske teknikker og tilnærminger innen både artroskopisk- og åpen skulderkirurgi. I tillegg fikk jeg muligheten til å følge han i hans polikliniske praksis og ikke minst et lite glimt inn i hans imponerende forskningsunivers.
Min reise startet sent søndag kveld, og til tross for en liten avstikker med toget i feil retning, fant jeg til slutt mitt lille krypinn i Nice. Mandag morgen var det tid for oppmøte utenfor klinikken klokken 07:15. Der møtte jeg de 6 andre ortopedene som hadde ulike «fellowships» hos Professor Boileau i denne perioden. Dette var stort sett nyutdannede spesialister i ortopedi fra hele verden. De var med og bidro til at «maskineriet» rundt professoren gled knirkefritt. Til gjengjeld fikk de observere og lære av «den beste».
Dagen besto av flere komplekse operasjoner. Selv om jeg har sett prosedyrene på Vumedi tidligere, er det noe spesielt å stå i rommet sammen med Professor Boileau. Han guider oss gjennom to reverserte skulderprotese med stort bengraft (Bio-RSA), en skopisk Latarjet-prosedyre med button og anker for Bankhart-reparasjon for så å avslutte med en Trillat-prosedyre og anterior kapselplikering hos en ung pasient med multidireksjonell instabilitet. Professor Boileau gikk fra «stue til stue» og «maskineriet» rundt han gjorde dette imponerende effektivt!
Etter operasjonene var det duket for rundt 20 pasienter i poliklinikken der hospitantene tok seg av dokumenteringen, lys-tavlene ble slått på for gransking av medbrakte røntgen bilder og journalnotat klargjort for å kunne tapes opp på veggen inne på operasjonsstuen. Ikke bare fikk jeg sett mange pasientkonsultasjoner, men jeg fikk en rask oppfrisking av franskkunnskapene fra videregående skole. Kroppsspråk kan også være nyttig!
Etter noen timer i poliklinikken ble visitten unnagjort utpå kvelden med hyggelig besøk på rommene hos både de nyopererte pasientene og en preoperativ visitt hos pasientene planlagt for dagen etter. Dagen ble rundet av rundt kl 20-21 etter at CT bildene for morgendagens skulderproteser var templatert og operasjonene grundig planlagt. 6 timers dag er åpenbart ikke oppe til debatt i Nice.
De andre dagene fulgte i samme travle spor som den første med operasjoner og klinikk fra morgen til sen ettermiddag/kveld. Dagene bød på nye interessante og utfordrende operasjoner. Cuff-sutur med dobbel layer teknikk, inkludert biceps-tenodese med trådanker var fascinerende. Franske ortopeder er jo kjent for «Kill the biceps», men Professor Boileau var overraskende opptatt av å behandle denne pent og hadde lite til overs for bicepstenotomi. Mulig at kosmetikken veier tyngre på privatklinikk i Nice enn hos trauste nordmenn. Men teknikken hans er upåklagelig og det er en nytelse å se han praktisere artroskopisk kirurgi og ulike teknikker, inklusiv hans berømte NiceKnot som han bruker både i artroskopisk- og åpen kirurgi.
Artroskopisk Weaver Dunn operasjon for AC ledds luksasjon, både som primær operasjon med den klassiske Weaver Dunn teknikken med bruk av endobutten, og revisjon av tidligere operasjon med bruk av coracoid graft og conjoint tendon var svært interessant. Hemiprotese med pyrokarbon-hode og offset reaming av glenoid for korrigering av retroversjon eller annen malformasjon av glenoid var noe han brukte relativt hyppig hos yngre pasienter med intakt rotatorcuff, som alternativ til anatomisk totalprotese.
Han utførte Bio RSA med LD transfer grunnet manglende bakre rotatorcuff og dermed ingen utadrotasjon, samt flere store revisjoner i løpet av tiden jeg var der. Det var faglig veldig interessant å se hvordan han løste de ulike utfordringene underveis i operasjonen. Aldri stress og mas, et steg av gangen og svært nøye med behandling av bløtvevet og med blødningskontroll. Findisseksjon av ypperste klasse og stort fokus på tilgang! Her var det noe å lære for de fleste.
I tillegg til praktisk operasjonserfaring fikk jeg også innblikk i den polikliniske hverdagen, diagnostiske tester og kliniske vurderinger. Alle pasientene ble scoret i poliklinikken med ulike PROMs. Ved primær vurdering ble det brukt NRS (Numeric Rating Scale) og SSV (Subjective Shoulder Value). De ulike gruppene som kom til kontroll hadde egne oppsett med de scoringsverktøyene Professor Boileau hadde valgt for denne type pasienter. De fleste pasientene ble filmet ved undersøkelse i poliklinikken for bruk både til dokumentasjon, men også til foredrag og forskning. I denne sammenheng må nevnes at alle operasjonene til Professor Boileau også ble filmet av en fast ansatt kameramann. Det er nok han vi kan takke for mange av de flotte filmene av Professor Boileau sine operasjoner som vi kan finne på ulike nettsider.
Og dette bringer meg til slutt over til «maskineriet». «It takes a village to raise a child» er et kjent uttrykk. Jeg bøyer meg i støvet for hva Professor Boileau har bygget opp og fått til i sin, etter hvert, lange karriere. At han fremdeles kruser igjennom 14 timers arbeidsdager, der alt i grunnen sentreres rundt hans person, er ikke mindre enn svært imponerende! Men å se på nært hold alle som står rundt, alle som bidrar for å få den svært velfylte arbeidsdagen til å flyte, logistikken på plass, utstyret i orden, forskningen til å drives fremover, artikler til å skrives, Nice kurset til å arrangeres….. Det er også imponerende!!
Jeg sier det ofte på egen arbeidsplass og sier det også her: Hva hadde vi kirurger vært uten et dyktig team rundt oss? Og for å si det på en annen måte; Professor Boileau sin operasjonssykepleier hadde fått assistert meg hver dag!
Takk igjen til Ortomedic og Artroskopiforeningen. Oppholdet hos Pascal Boileau og hans team har vært en uforglemmelig og verdifull opplevelse.
Takk for muligheten til å dra ut å besøke våre «idoler». Muligheten til å observere og lære, men også reflektere rundt forhold i eget land og kanskje sette ekstra pris på flat struktur og rom til å ta egne valg og påvirke egen arbeidshverdag. Jeg synes vi er heldige!
